Ol risk
- Hadwe feilia (eksampol, taem had draev feilia hem i stap hapen oltaem).
- Aksidentol fael delisen.
- Teft
- Faea, flad, aksidentol damej.
- Katastrofik vaeres o ol spaewe infeksen.
- Fael delisen long taem blong ol opereting sistem apgred.
Data long kompiuta i save inkludum ol dokumen, ol foto, myusik, video mo ol kontak – wetem sofwe blong yu. Ol moden kompiuta had draev oli save holem ol bigfala volum blong data, mekem se konsekwens blong lusum eni samting we i stap antap ia bae i save gat bigfala disasta. Ol impak ia bae oli kam inkonvinien, stresful, taem konsuming mo ekspensiv.
Kipim data blong yu hem i sef
Ol Bakap oli mekem i simpol long yu blong yu protektem ol data olsem taem yu mekem kopik o yu storem long wan narafala ples be i no long kompiuta had draev nomo.
I gat ol defren metod we i avelebol blong mekem bakap long data blong yu. Wanem metod yu jusum, hem i impoten blong yu obsevem ol samting ia:
- Mekem plan blong lusum ol data blong yu (eksampol, teft blong wan laptop we hem i kontenem evri data blong yu).
- Taem yu stap mekem bakap long wan ekstenel draev, mekem sua se yu storem long ol defren ples tu blong priventem ol bakap data blong yu long taem oli stilim o damejem wetem kompiuta blong yu.
- Sapos yu gat ol bakap divaes, yusum ol paswod -protek bakap blong protektem praevesi blong yu,
Long fes taem we yu mekem bakap long data, bae wan ful bakap yu karemaot. ol narafala bakap yu nid blong mekem smolsmol oltaem – hemia taem i gat samfala fael nomo we yu jensim o sins long taem yu mekem mo storem las bakap. Plante ol moden bakap proses tede oli selektem wij wan mod bae oli yusum mo oli mekem oli otomatik.
Ol bakap metod
I gat tufala prinsipol metod we oli avelebol blong mekem bakap long data blong yu. Blong jusum wij wan blong yusum, yu nid blong konsida se yu save yusum gud, tingting long ol praes mo laefstael blong yu.
Potebol had draev
Wan ekstenal draev hem i kwik, mo hem i wan efisien wei blong mekem bakap long ol data blong yu. Ol model oli avelebol we yu save plakem i go long kompiuta USB pot blong yu o konektem via long waeles netwok blong yu. Fulap oli kompak tumas mekem se oli save storem olgeta long of-saet.
Hemia hem i renj long ol inekspensiv 320 Gigabaet (320,000 Megabaet) model, i go long olgeta we oli provaedem i go antap long 4 Terabaet (4,000 Gigabaet), kost blong olgeta oli reflektem kapasiti. Blong givim wan aedia long yu long amaon blong storej we oli provaedem, wan kwaliti foto we wan dijitel kamera i tekem bae klosap i stap bitwen 1 mo 5 Megabaets. Wan myusik fael hem i MP3 fomat bae i stap bitwin 3 mo 8 Megabaet. Iven long 320 Gigabaet draev we oli stetem antap ia, yu save fitim ova long 100,000 averej-saes foto o 64,000 myusik trak.
Samfala potebol had draev oli provaedem wan ‘wan taj’ fija we hem i mekem bakap long data blong yu long wan taj blong baten, o i mekem otomatikali long ol pri-set intevel.
Hem i impoten blong testem se data we yu mekem bakap long hem long potebol had draev blong yu oli save rikaverem sapos i gat nid. Yu sud testem long wan defren kompiuta blong mekem sua se bakap ia hem i wok gud – mo yu save rikaverem – long wan ivent we yu lusum kompiuta we yu stap yusum.
Onlaen bakap (klaod bakap)
Yus blong onlaen bakap (we oli save olsem ‘klaod bakap’) hem i stap kam moa popula from hem i adem konviniens, sekuriti mo kost blong hem i low.
Yu save mekem bakap long eni data long wan o tu dokumen o ol foto long ful konten long kompiuta blong yu, mo i nogat limitesen long storej spes. Samfala provaeda oli saplae ol limited spes we i fri mo yu no pem, be generali kost blong ol bakap oli stap inkris tede we i folem amaon blong data we gat.
I gat fulap provaeda blong ol onlaen bakap. Olgeta ia hem i inkludum ol intenet sevis provaeda (ISPs), ol intenet sofwe vendo mo ol kampani olsem Apple wetem iKlaod – i go long ol speselis.
Naoia Klaod i kamap, oli yusum i no blong bakap nomo be oli mekem ol praemeri storej tu. Hemia hem i eneblem yu blong yu gat akses long data blong yu long eni kompiuta, smatfon o tablet eniwea long wol mo yu no nid blong karem data wetem yu, mo ol asosiet sekuriti risk. Yusum Kload blong ol praemeri storej mo tu hem i mekem sua se ol data sekuriti olsem ol provaeda we oli mekem ol bakap long data blong yu mo tu oli storem. Hemia hem i putum long kontrol fulap ol risks we oli asosiet wetem storing blong data we oli stod long kompiuta blong yu.
Wan eksampol blong onlaen bakap yu save faenem long ples ia.
Ol narafala advaes
Yu no yusum ol USP memori stik, ol rikodebel CDs o DVDs blong mekem bakap long data blong yu. Nating we oli save apia se oli no ekspensiv mo ol konvinient metod, oli serem limited kapasiti mo oli save lus kwik o oii save stilim. Ol CD mo DVD oli slo blong transferem data blong yu.